Blått hav så langt du ser. Det er fortsatt drømmen til mange ungdommer som velger maritim utdanning. Men i dag kan en styrmann like gjerne jobbe på en oljeplattform eller for et oppdrettsselskap.
– Det er fantastiske muligheter i denne bransjen. Variert arbeid, spennende utfordringer og gode lønninger. Og det trengs folk i hele det maritime clusteret.
Det sier Børre Aasegg, faglig ansvarlig for maskinoffisersutdanningen ved Nordland fagskole Bodø Maritime. Han ser studentene sine gå rett ut i godt betalte jobber etter endt utdanning.
– I Bodø utdanner vi dekksoffiserer og maskinoffiserer med et stedsbasert studium over to år. Her har vi et av landets beste simulatoranlegg, forteller Aasegg.
Ved Lofoten maritime starter fagskolen nå et samlingsbasert tilbud for utdanning til dekksoffiser, der man kan ta studiet over tre år samtidig som man står i full jobb. Skolen på Leknes har investert i avansert simulatorpark som inkluderer tre skipsbroer, hvorav en er utstyrt som fiskeribro. Aasegg håper det nye tilbudet skal få enda flere til å gå hakket opp på karrierestigen og samtidig skaffe seg viktig, fremtidsrettet kompetanse.
– Maritim utdannelse har tradisjonelt vært knyttet til utenriksfart, passasjertrafikk og godstrafikk langs kysten, samt offshorevirksomhet både i Norge og i utlandet. I tillegg har det vært viktig for fiskerinæringen, sier Aasegg.
Samtidig har den raskt voksende havbruksnæringen økt behovet for sertifisert personell til servicebåter, forbåter og brønnbåter. Nå er verden på veg inn i det grønne skiftet.
– Vi utdanner folk til en næring som favner over stadig nye områder, sier Aasegg.
Og det gjelder ikke bare skipsfarten. Også de tekniske fagene som tilbys av Nordland fagskole er i en rivende utvikling
– Elektrofaget er på veg inn overalt, sier faglig ansvarlig for Elektro, Hans Gunnar Hansen.
Hans studenter går gjerne inn i installasjonsbedrifter eller i energiforsyning etter endt utdanning. Men mange havner også i offshore, på plattform eller på skip.
– Det som før var en ganske grei verden for oss på elektro, er blitt mye mer komplisert. Det er f.eks et stort fokus på at næringslivet skal produsere sin egen kraft, sier Hansen.
Vindkraft og nye typer brenselsceller er allerede en del av fagplanen, og mer skal inn. Skolen har søkt om godkjenning for utdanning innen batterifag, solenergi, byggfag og det litt spesielle faget Ubemannet luftfartøy, et samarbeid med romfartsmiljøet på Andøya om droneteknologi.
– Utfordringen i dag er at ny teknologi spenner over flere fag. Solcelleanlegg er i høyeste grad elektrofag, men de skal monteres på bygg, tåle mekanisk belastning fra vind og snø. Da trenger man byggfag. De klare skillene mellom fagområdene begynner å viskes ut, sier Hansen